"Det motsatt av å starte er å vinne" : en studie av språklige ferdigheter hos internasjonalt adopterte 7-åringer

Sammendrag Det motsatt av å starte er å vinne . En undersøkelse om språklige ferdigheter hos internasjonalt adopterte 7-åringer. Bakgrunn. Det er gjennomført flere store forskningsprosjekter om internasjonalt adopterte barn og unges språk i Norge og i utlandet. Til tross for store omveltninger tidlig i livet, viser det seg at mange utvikler aldersadekvate språkkunnskaper. Samtidig har disse barna en tendens til å henge etter språklig sammenlignet med sine ikke-adopterte jevnaldrende (van Ljzendoorn, Juffer & Poelhus 2005, Dalen & Rygvold 2004a & 1999, Rygvold 1999, Sætersdal & Dalen 1999, Dalen 1995, Lyngstøl 1994, Hene 1993, de Geer 1992). Norsk forskning viser at de internasjonalt adopterte barna som gruppe ser ut til å ha mye større spredning i språkkunnskaper enn sine ikke-adopterte jevnaldrende. Gruppen med svake prestasjoner er større enn den man finner blant norskfødte elever (Dalen & Rygvold 2004a). De norske undersøkelsene gir også grunn til å anta at selv om barnas daglige språk kan fremstå som godt, er det likevel ofte ikke et godt nok grunnlag for å utvikle et mer abstrakt og situasjonsuavhengig språk (Dalen & Rygvold 2004b, 1999). Problemstilling. På bakgrunn av ovennevnte empiri og teori utformet jeg følgende problemstilling: 1) Hvordan kommer ferdigheter i fonologi, grammatikk og begreper til uttrykk hos internasjonalt adopterte 7-åringer sammenlignet med barn født i Norge? 2) Hvilke språklige områder strever eventuelt internasjonalt adopterte 7-åringer særlig med? Metode. Jeg valgte kvantitativ metode med deskriptiv design med enkelte innslag av kvalitativ metode. Hovedinstrumentet i undersøkelsen var den nylig utviklede språktesten Språk 6-16. Denne testen ble valgt fordi den gir en bred oversikt over elevens språklige ferdigheter, og om disse ferdighetene er adekvate for elevens alder. Testen bygger på aktuell teori og forskning om barns språkutvikling, blant annet om sammenhengen mellom hukommelse og språklige ferdigheter, og på at kapasiteten i det fonologiske minnet kan tenkes å avsløre språkvansker (Ottem & Frost 2005b, Baddeley 2003). I tillegg ble barnas lærere bedt om å vurdere barnas språklige kompetanse på et spørreskjema for å validere undersøkelsen. Det ble benyttet data fra fire ulike informantutvalg. Hovedutvalget besto av 43 internasjonalt adopterte 7-åringer bosatt i fire fylker på Østlandet. De tre andre utvalgene besto av de norskfødte barna i kontrollutvalget og i tillegg to lærergrupper lærerne til henholdsvis adoptivbarna og kontrollbarna. Resultater og konklusjoner. Hovedkonklusjonen er at det samlede adopsjonsutvalget hadde aldersadekvat ferdigheter om fonologi, grammatikk og begreper, både i henhold til resultatene av testen Språk 16 og lærernes vuderinger. Det er imidlertid større spredning i resultatene blant de adopterte barna enn blant de norskfødte. En del har svært god språkkunnskap. Samtidig ser en større del av de adopterte barna ut til å streve språklig. Testresultatene viser at signifikant flere av adopsjonsutvalget havnet i gruppen som skåret et standardavvik under gjennomsnittet i normalfordelingen. Som samlet gruppe skåret adopsjonsutvalget signifikant dårligere på deltestene for fonologisk minne. Det er mulig at det markante språklig bruddet adoptivbarna er blitt utsatt for også har hatt innflytelse på utviklingen av deres fonologiske minne. Testen kan tenkes å predikere utfordringer en del av de internasjonalt adopterte barna vil kunne få i fremtiden i sammenhenger hvor det stilles økende krav om et situasjonsuavhengig og abstrakt språk. Dette burde undersøkes ved å følge adopsjonsutvalget videre med testing av språk og fonologisk minne om noen år.De fleste av familiene har sagt seg villig til å delta i dette. Adopsjonsalder synes å ha sammenheng med skåringsresultater i denne undersøkelsen. De av barna som kom til Norge etter de var fylt 1 år skåret signifikant lavere enn kontrollbarna, mens de barna som kom før fylte 1 år skåret tilnærmet likt med kontrollgruppen. Det var en signifikant og rimelig sterk sammenheng mellom adopsjonsutvalgets testresultater og lærervurderingene. Likevel vurderte adopjsonsutvalgets lærere sine elevers språklige ferdigheter som signifikant bedre enn kontrollutvalgets lærer vurderte sine elever. Dette gir grunn til å foreta ytterligere undersøkelser for å vurdere om internasjonalt adopterte barns gode dagligspråk gjør det vanskelig å vurdere barnas abstrakte og situasjonsuavhengige språk